En arbeidsmedisiner er en lege som har spesialisert seg på det medisinske feltet arbeidsmedisin, som handler om forholdet mellom arbeid og helse.
Arbeidsmedisinerens oppgave er å forebygge og behandle sykdommer og skader som oppstår i arbeidslivet. Som arbeidsmedisiner ser du etter sammenheng mellom arbeidsmiljø og sykdommer. Arbeidsmedisineren undersøker arbeidsplasser og har kunnskap om faktorer i arbeidsmiljøet som kan forårsake sykdommer. Dette kan være støy, støv, vibrasjoner eller kjemisk påvirkning.
Arbeidsrelaterte sykdommer kan være lungesykdommer (for eksempel astma og KOLS), sykdommer i nervesystemet (for eksempel løsemiddelskade), hudsykdommer, vibrasjonsskade, hørselsskade, muskel- og skjelettplager, kreftsykdommer og allergi. Arbeidsmedisineren foreslår og setter i gang forebyggende tiltak, gir råd om rettigheter og vurderer i hvilken grad arbeidstaker er i stand til å arbeide.
Arbeidsmedisineren har en konsultasjonsrolle overfor myndigheter, institusjoner, bedrifter og fagforeninger og gir råd om sammenheng mellom arbeid og helse. Mange arbeidsmedisinere driver med eller har drevet med forskning.
Legespesialiseringen begynner etter at du er ferdig med medisinstudiet og har fått autorisasjon som lege. I praksis vil alle nyutdannede leger fortsette i et spesialiseringsløp. Spesialiseringen varer i seks og et halvt år. Den første delen er felles for alle spesialitetene og varer i halvannet år. Den består av ett års praksis på et sykehus og et halvt års praksis i en kommune. De neste fem årene er spesialisering innen retningen du har valgt.
De fleste finner ut hva slags spesialist de vil bli når de går på medisinstudiet, og mange bytter også spesialisering underveis i spesialistutdanningen. Spesialistutdanningen foregår mens du jobber som lege.
De fleste arbeidsmedisinere jobber enten i bedriftshelsetjenesten eller ved en av landets seks arbeidsmedisinske avdelinger. Andre arbeidsmedisinere jobber for eksempel hos Arbeidstilsynet, Flymedisinsk institutt eller Nav.
Som lege er du interessert i å hjelpe mennesker og du har gode kommunikasjonsevner. Du må være innstilt på å holde deg oppdatert i forhold til medisinsk og teknologisk utvikling og du må ha evne til å se hver pasient som et individ. Du må se pasientens behandling i et helhetsperspektiv og ta hensyn til pasientens ønsker. Som lege må du også kunne takle eventuelle krisesituasjoner. Hvis du vil drive med forskning må du ha evnen til å jobbe grundig og systematisk over tid.
