Vi skiller mellom det sentrale nervesystemet (hjernen og ryggmargen), og det perifere nervesystem, som er nervene som ligger utenfor hjernen og ryggmargen.
En nevrolog er en lege som er spesialist på hjernen og nervesystemet.
Eksempler på sykdommer hvor nevrologens kunnskap er aktuell:
- demens
- epilepsi
- hjerneslag
- hjernesvulster
- hodepine/migrene
- multippel sklerose (MS)
- muskelsykdommer
- Parkinsons sykdom
- polynevropati
- prolapser
Nevrologen samarbeider med en rekke andre medisinske spesialister, og andre yrkesgrupper på sykehus og i helsevesenet. Eksempler på dette er logopeder, ergoterapeuter, fysioterapeuter, sykepleiere og nevropsykologer.
Operasjoner i hjernen foretas av nevrokirurger, mens bildeframstilling av hjerne og ryggmarg gjøres av radiologer. Nevrologene samarbeider tett med radiologer og nevrokirurger under utredning, planlegging, behandling og oppfølging av pasienter med sykdommer i nervesystemet. I tillegg samarbeider nevrologer tett med kliniske nevrofysiologer, som blant annet vurderer EEG (elektroencefalografi) og ulike nerve- og muskelundersøkelser.
Barnenevrologer er barneleger (spesialister i barnesykdommer) som har spesialisert seg på nevrologisk sykdom hos barn.
Legespesialiseringen begynner etter at du er ferdig med medisinstudiet og har fått autorisasjon som lege. I praksis vil alle nyutdannede leger fortsette i et spesialiseringsløp. Spesialiseringen varer i seks og et halvt år. Den første delen er felles for alle spesialitetene og varer i halvannet år. Den består av ett års praksis på et sykehus og et halvt års praksis i en kommune.
De neste fem årene er spesialisering innen retningen du har valgt. De fleste finner ut hva slags spesialist de vil bli når de går på medisinstudiet, og mange bytter også spesialisering underveis i spesialistutdanningen. Spesialistutdanningen foregår mens du jobber som lege.
De fleste nevrologer arbeider på nevrologiske avdelinger på sykehus. Her utfører de utredning og behandling av pasienter, og det drives ofte forskning. Forskningen foregår både med utgangspunkt i pasienter og laboratorium. Noen nevrologer arbeider i private legesentre eller er ansatt ved rehabiliteringsinstitusjoner.
For å kunne arbeide som lege må du være interessert i å hjelpe mennesker, og du må ha gode kommunikasjonsevner. Du må være innstilt på å holde deg oppdatert på medisinsk og teknologisk utvikling, og du må ha evne til å se hver pasient som et individ. Du må også kunne takle krisesituasjoner.
Som nevrolog vil du møte pasienter med både akutte og kroniske sykdommer i ulike aldre. Du vil også møte pårørende. Noen ganger kan det være tidkrevende og vanskelig å finne korrekt diagnose, og du kan sammenligne nevrologi med «detektivarbeid».
