En ortoped er en lege med spesialisering innen ortopedisk kirurgi.
Jobben handler i stor grad om å gjennomføre behandling og legge til rette for at skader og sykdommer i muskler og skjelett skal leges.
Denne behandlingen kan være både kirurgisk og ikke-kirurgisk. Dette innebærer både skadekirurgi og bruk av hjelpemidler, som for eksempel proteser for å gjøre pasientene mest mulig selvhjulpne i hverdagen.
Ortopedi er et stort kompetansefelt med behandling av sykdommer og skader i muskler og skjelett for både barn og voksne. Det kan dreie seg om blant annet bruddskader, slitasjeskader, skader i sene- og muskelapparatet eller svulster.
I tillegg til at ortopedi har innslag fra mange medisinske kompetanseområder, jobber ortopeden i nært samarbeid med en rekke andre yrkesgrupper som fysioterapeuter, ortopediingeniører, fysikalske medisinere, sosionomer og instanser som NAV.
Yrkestittelen kan også være ortopedisk kirurg.
Legespesialiseringen begynner etter at du er ferdig med medisinstudiet og har fått autorisasjon som lege. I praksis vil alle nyutdannede leger fortsette i et spesialiseringsløp. Spesialiseringen varer i seks og et halvt år. Den første delen er felles for alle spesialitetene og varer i halvannet år. Den består av ett års praksis på et sykehus og et halvt års praksis i en kommune.
De neste fem årene er spesialisering innen retningen du har valgt. De fleste finner ut hva slags spesialist de vil bli når de går på medisinstudiet, og mange bytter også spesialisering underveis i spesialistutdanningen. Spesialistutdanningen foregår mens du jobber som lege.
Arbeidet som ortoped utføres som oftest på sykehus, i spesialisthelsetjenesten eller i privat praksis.
Som ortoped er det viktig at du liker å jobbe med mennesker. Du må lytte til dine pasienter og kunne sette deg inn i deres situasjon. Den ortopediske kirurgen handler hurtig i krisesituasjoner og har alltid et helhetsblikk. Du må ha særskilt gode praktiske ferdigheter og kommunikasjonsevner. I tillegg må du ha evne til å håndtere forskjellige situasjoner, hvor pasienter med like diagnoser også må behandles forskjellig.
