Karoline (32) styrer roboter i havet

Fra et kontrollrom på land styrer Karoline (32) en robot på havets bunn. Norge har bygget sin velferd takket være havet og i fremtiden blir havet en enda viktigere ressurs.

Karoline var egentlig lei av matte på videregående, men valgte likevel å jobbe videre med tall og formler. Mattefaget ble nemlig inngangen til forkurset i ingeniørfaget, som noen år senere og ble startpilaren for hennes utdanning som petroleumsingeniør.

I dag jobber hun med undervannsteknologi i Subsea 7 der hun gjør både prosjekter fra land og til vanns.

MATTE ÅPNET NYE DØRER

Karoline har alltid vært opptatt av å bygge og sette sammen ting. Som student var Karoline med i en studentforening der hun bygde en racerbil fra bunnen av. Det ga mersmak til å jobbe med teknologi videre.

På grunn av krisen i oljebransjen i 2014 valgte hun å gå nye veier. Med en bachelorgrad i maskinstudier utviklet Karoline en interesse for undervannsteknologi. Hun ble rekruttert til Subsea7 via et graduate-program og så ansatt som prosjektingeniør.

— Jeg har en veldig variert arbeidshverdag. Jeg jobber både på land, men reiser også offshore på et fartøy som vi har i min bedrift. Når jeg er på land, så planlegger jeg jobbene våre før vi drar ut ombord på båten. På fartøyet forteller jeg de andre hva vi skal gjøre, forklarer Karoline.

MANGE MULIGHETER I HAVET

I dag bruker hun realfagskunnskapen til å reparere installasjoner på havbunnen med roboter – og undersøker områder i havet.

Hun tilbringer store deler av arbeidsdagene sine på kontrollrommet i skipet, snakker med de ansatte som styrer robotene og de som arbeider på dekk. Når hun er ute på havet, handler Karolines hovedoppgaver om å delegere oppdrag og gi beskjed om hvilke utstyr som skal brukes for å kunne sette ut undervannsteknologien de bringer med seg ut i havet.

Og – med verdens nest lengste kystlinje, er det uendelig med arbeidsoppgaver i det norske farvannet.

— Nå har vi vært en havnasjon så lenge folk husker. Norge er faktisk et av de landene som har mest kystlinje av alle land i hele verden. Så vi består av ufattelig mye hav, sier Karoline entusiastisk.

Samtidig er så mye som 90 prosent av havet er fortsatt uoppdaget. Det betyr at det finnes et hav av muligheter der ute, mener Karoline.

VIKTIG FOR NORGE OG VERDEN

Hun understreker at realfag er viktig for å kunne finne ut av disse uoppdagede mulighetene som finnes på havdypet.

Ved hjelp av matematikk og andre realfag kan man være med på å utvikle og skape nye teknologiske løsninger som vil være avgjørende for Norge og for verden i fremtiden. Regjeringen satser stort på havet, og den nasjonale strategien handler i stor grad om å utvikle flere bærekraftige havnæringer som kan bidra til en grønn omstilling. Det betyr at vi vil trenge nye ideer, innovasjon og teknologi for å kunne klare å høste nye ressurser og skape nye arbeidsplasser i dag og i fremtiden.

— Jo bedre teknologien vår blir med undervannsteknologi, jo mer kan vi utforske, og jo mer kan vi bli kjent med vårt eget hav. Og mest sannsynlig – jo mer ressurser kan vi ta ut, sier Karoline.

Derfor håper hun at flere unge vil velge realfag:

— Vi trenger den kompetansen for å utføre disse tingene, og for å ha utstyret vi trenger for å se havet. Vi trenger folk som kan realfag for å klare å finne ut av hva vi har i havet, for å forske, spesielt for å forstå alt som er der nede. Så realfag er superviktig for å utnytte mulighetene som finnes under vann, sier hun.